Veien til gullet!

Jeg gjør comeback som blogger, men kun for ett innlegg. To runder er spilt av Premier League, og dette kan da bare gå en vei!? Endelig skal Tottenham ta hjem gullet som vi har ventet på i så mange år. Før sesongen hadde jeg ingen tro på det, men nå, etter to seire på 4 dager er det vanskelig å se at det ikke skal skje. For når kampene vinnes med et forsvarspill som er heller rufsete uten å bli særlig straffet for det, ja da må det bli edelt metall i år. For første sesong på lenge har ikke Tottenham noen offensiv målsetting om å komme seg på fjerde og ta steget inn blant de store i Europa. Men i år skal det skje. For i år er alt fra sokkene til hårfrisyrene planlagt. Den minste detalj er sjekket og det kan da umulig gå galt!?

Det har seg slik at Tottenham står på toppen av tabellen med seks poeng, og 7-2 i målforskjell. Beste starten på 14 år ifølge BBC. Og i Tottenhamsupporterens navn er pessimisme et ukjent begrep, realiteten henter oss bare når tapene kommer, mens optimismen råder straks laget scorer ett mål. For få fotballkamper er så spennende som en Tottenham kamp. Om laget leder med 3 mål eller ligger under med 3 så kan alt skje. Og det er derfor en av supporterne skrek "få den ut" forrige søndag på en pub i Lillestrøm da et tilsynelatende kontrollert tilbakespill til keeper kom. Ikke fordi motstanderen presset så høyt, bare fordi hjemmelaget var Tottenham...og vi har sett det før. Tabbene som røver fra oss sjansen til å ta steget opp blant "the big four". Men i år skal det skje. For i år har vi Lennon som ser ut som han har tilbrakt sommeren med Usain Bolt. I år har vi Modric som blender oss med innside og utside pasninger vi har lengtet lenge etter. I år har vi Defoe som blir "ustoppelig". Og vi har Keane, kapteinen som selv har sørget for å få en sort rødlig flekk på drakta si, men velkommen hjem igjen! Og sist men ikke mint har vi King. Et hovent kne skal ikke sette en stopper for at Premier Leagues beste midtstopper nå skal vise hva han er god for. Med autoritet, kløkt og rutine skal han nok få skikk på forsvaret og gjøre det til en ugjennomtrengelig mur for selv de kjappeste av de kjappe! 2-1 over laget fra Anfield, mens Hull ble feid av banen med 1-5 på deres egen arena, ja da stiger optimismen til uante høyder. Det er bare sånn det er å være Tottenham supporter. Dette kan da bare gå en vei?

Så når laget kjemper med City og Everton om en femte plass (eller tiende) i mai kan dere le og si "hva var det du sa?" Men skulle det nå vise seg at vi sikrer gullet i April når vi ønsker Arsenal og Chelsea velkommen til fortet White Hart Lane før vi reiser nordover og stjeler tre poeng fra "Drømmenes Teater", ja da kommer det nytt blogginnlegg..."hva var det jeg sa!" Så avslutter vi sesongen 9 mai med å vise United at, joda, det er mulig å vinne over Burnley og!

Sannsynligheten for at jeg må svelge alle disse ordene er vel egentlig større enn sjansen for at Norges menn ser kampene i Sør Afrika på tv, og den er stor den! Men for en sesong det hadde blitt. Det er da ingen som misliker Tottenham...så da hadde vel alle blitt sånn passe fornøyde. For i år blir veien til gullet nervepirrende for de hvite og blå. Men endestasjonen er jo gull!

For hva annet kan skje når Tottenham har vunnet to kamper på rad? To av to. Det er hundre prosent det!

(Føl frihet til å si deg enig)

En hes kveld på Melkebaren...

Etter to måneder i grønne klær, fyfo, teltsoving, slo, cs gass, isbading og diverse andre militære aktiviteter er smaken av perm nydelig. Ingen morgenvask, ingen inspeksjon og ingen gradestokk som har tendeser til å vise litt for lave tall enn det som er behagelig. Så etter å ha komt meg bort fra været som visse nordlendinger kaller "friskt"(kaldt er selvfølgelig ikke en del av vokabulæret til noen av oss på denne jord) tilbrakte jeg helga i Oslo. Okkuperte stua til min kjære søster og hennes mann sin lille, men koselige, leilighet på Fjellhamar. Siden jeg har en tendens til å være seint ute med noen ting måtte jeg fly via Oslo og hjem, ta ut bagasjen for så å fly tilbake til Oslo senere fredagskveld. Forsvaret var heller blankt avvisende da menig Kjølleberg spurte noen dager før avreise om han kunne forandre billetten sin. Men jeg ble plutselig en del av velkomstkomiteén for Hanne som kom hjem fra USA. Velkommen hjem, konge at du er hjemme igjen! Tilbake i Oslo valgte 3 av familiens medlemmer å gå på konsert lørdagskveld etter en mongolsk middag, jeg og Nils Jørgen derimot følte en fotballkamp på storskjerm var MYE mer innbydende! Jonni og Anne...vel...de valgte ingen av delene så de vet jeg ikke hva gjorde.

Søndag landet jeg trygt på Sola lufthavn etter nok en gang å ha fått plass på Stand-by billett. Å ha en av foreldrene dine ansatt i SAS Norge kan anbefales på det varmeste! Man sparer penger og reisen kan fort bli mer spenningsfylt enn noen setter pris på. Deretter har tiden gått med til å treffe folk, Spor, fikse litt på mitt vakre glis som står uten skilt og minner lite om det den en gang var. Nemlig et flerfarget sportslig kjøretøy uten sidestykke...som spiser Ford til lunsj! Desverre må nå dette gliset forsvinne snart fra Jønningsheiveien 10 B og jeg må innrømme jeg tviler på at den får mange flere kilometer på landeveien, hvis noen. Uten å ha noen ønsker om å kommentere hvorfor eller noe mer rundt dette emnet. Sannheten blir uansett at det er trist...og jeg vet så inderlig vel at flere enn meg kommer til å savne den. Jeg nekter å tro noe annet!

Men tilbake til kvelden på Melkebaren. Man går inn en dør like ovenfor Langgata i Sandnes, inn en gang som kan se ut som om man plustselig havnet en plass man ikke hadde tilgang til. En gang man ikke forventer å møte på med diverse farger på veggene. Følger denne gangen rundt noen hjørner og vips så er man inne i rommet med storskjerm og visning av fotballkamp. Denne kvelden Tottenham - Chelsea. En kamp med opp og nedturer. Forsvarstabber man kan gremmes over, passninger som kan gi deg vann i munnen, skriking som gir deg en heller hes stemme og knust glass på gulvet. En kamp VG Nett beskriver som "en fotballkamp av det sjeldne slaget!" Chelsea supporterne må være utrolig skuffet etter å ha ledet 3 ganger. Som Tottenham supporter bør man være fornøyd etter å ha hentet opp ledelsen tre ganger, men man forstår fortsatt ikke hvordan den siste sjansen til en viss bulgarer ikke gikk inn. Men fotballkampen var av det sjeldne slaget og en litt hes trio, meg, svoger Nils Jørgen og Leifus, kunne tusle fornøyd tilbake til bilen. En god kveld midt i en god ferie. Morgendagen skal etter planen inneholde bilkjøring, koking av påskeegg, slekt, muligens skyting av leirduer og litt bilkjøring til. Nok en dag er over og Bardufoss-retur er en dag nærmere...hva nå en det vil innebære foruten minus grader og grønne klær. Ha en fortreffelig god natt om du ikke sover ennå!

Etter å ha tilbrakt kvelden i Sandnes sentrum, delt ut noen boller, kaffi og litt gløgg er jeg trøtt, men føler bare en veldig god fred. Bekymringene har jeg gitt til Gud, jeg vet Han var med oss i kveld, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg får være med! I løpet av kvelden har jeg fått beskjed om at jeg må gå til psykolog, men de aller fleste er positive, og noen veldig positive. Faktisk vil jeg si godt over 90 prosent er positive og sier de er takknemlige, takker for bollene og slår av en drøs...eller bare takker og går. Noe som selvfølgelig er helt greit!

I løpet av en slik kveld kan du treffe alt i fra alkoholikeren som sliter med livet til en milionær som har en tur på byen. Man har på en måte et stort spekter av folk som vil ha seg en kaffi eller en bolle. Med andre ord har vi noe å tilby som de alle kan glede seg over og ta del i. Men vi hadde ikke vært der uten en grunn: Å dele ut boller og kaffi, gi noen litt glede og varme en lørdagskveld er kult, men det å snakke med noen om hva jeg tror på er mer enn kult. Samme om de er 20 eller 60 år! Alle jeg treffer har hørt om det, har en mening...og har de ikke én er også det en mening. Det er ikke kaffien i seg selv som samler folk. For hadde jeg ikke trodd på Jesus hadde jeg ikke vært der. Så enkelt er det.

Som en sofistikerte kar sa til meg i kveld..."jeg misunner de som tror"...tre kamerater ute på byen, han ene tidligere kristen, den andre trodde på noe større enn oss mennesker, men ingen religion, og den tredje var enig med den andre. Hvorfor missunte de oss som tror? Jo fordi det gav mening! Livet gir mening når vi lever for Gud! Noe som er større enn oss selv, noe som kan utrette mye mer enn vi klarer å forestille oss, noe større enn alt, én vi skal få møte og leve med hvis vi tror på Ham...i evighet!

Evighet er ganske lenge...tida på jorda er kort!
Jeg håper og ber om at disse tre karene får oppleve å tro på Jesus.

Jeg vil si kvelden i kveld er den mest meningsfylte kvelden jeg har hatt på lenge! Å henge med familie, venner, å jobbe og alt det der er meningsfylt...men i forhold til det at noen kan bli frelst av det du gjør...ja jeg vet ikke...bare mer. Jeg liker familien min, jeg liker vennene mine, og for tiden liker jeg jobben min...men vi er skapt for så mye mer enn å tjene penger og sikre fremtiden økonomisk og sosialt. Vi er skapt for å leve for Gud - gjennom det å henge med familie, venner, jobbe og alt vi gjør bør vi leve for Ham. Livet gir så mye mye mer mening når vi klarer det.

Freden jeg kjenner på kommer ikke pågrunn av noe menneske, men pågrunn av Gud. Jeg er helt overbevist, og forstår ikke hvor heldig jeg er som er frelst!

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matteus 6:33-34)

Svenni

Hva gjør man når en kjøkkenmontør sier bilen din ikke ser bra ut? For så videre å spør om den er lovlig! Og kaller den typisk lærlingbil...KLART den er EU godkjent! Helt fram til mai 2008. Alt virker på den(utenom to parklys)! Går som en drøm. Tilbakelagt over 260 000 km på landeveien...og flere skal d bli! Drømmen må være å krysse Australia med den:D

"Ser ikke bra ut"...lurer på om han faktisk kjørte en Ford! Hmm...

Her en dag gikk det opp for meg hvor rare ord vi av og til bruker. Atle kom med forslag som "foggel, snåling, og agurk". Så kan man jo begynne å lure hva som fikk noen til å si disse ordene til å begynne med!

Men det merkeligste jeg har kommet over er "å snoffla". For de som ikke vet hva dette betyr så er det altså å snuble. Og jeg har en teori om hvordan det har oppstått:
Noen snublet og slo seg kraftig i munnen...slo ut noen tenner og slikt og munnen ble fylt med blod og dødt kjøtt fra munnvikene...så skal den personen si "eg snubla" så blir det "eg snoffla", mens blod og dødt kjøtt detter ut. Og hadde jeg stått og sett på dette og hørt denne personen si "eg snoffla" istedenfor "eg snubla", så tipper jeg at jeg hadde fått meg en god latter!

Lurer på om noen andre enn rogalendinger forstår dette uttrykket? Kanskje alle andre i Norge ler av det som jeg tror jeg og ville gjort hadde jeg ikke vokst opp med at noen sier det. Seriøst..."snoffla"...